Trekkekrefter: Gi kabelen de beste forutsetninger!

Kåre anbefaler deg som jobber i nettselskap og ikke å tenke på kabelrør som en midlertidig beskyttelse, men som varig infrastruktur.

— Selv om kabelrøret beskytter mot ytre påvirkninger fra omliggende masser, kan det påføre skade på kabelen under trekking. Det skyldes friksjonen som oppstår under trekking, sier han.

Før prosjektering

Ideelt sett bør man ta utgangspunkt i kabelen, og ikke kabelrøret, allerede under prosjektering. Minste bøyeradius og maksimal trekkekraft er definert av kabelprodusentene – samtidig anbefaler Kåre å legge kabelrøret i et så rett strekk som mulig for å skape minst mulig friksjon under fremtidig trekking. Kan man utnytte høydeforskjeller i terrenget er det formålstjenlig å trekke kabelen nedover i terrenget. Ekstra kummer for tilføring av glidemiddel vil gjøre lange kabelstrekk enklere.

— Normal praksis er å benytte bend med radius på to meter uansett grader på bøyen – men, hvis du går opp til en radius på fire meter, får du en lengre kurve som reduserer friksjonen. Fire meter anbefales særlig når det legges lange kabler eller tverrsnitt på 400 mm² eller mer.

I tillegg bør trekkeretningen planlegges sånn at traseen har størst avvinkling på slutten av strekket.

Beregning av trekkekrefter

En forutsetning for lav friksjon under trekking er like indre diametere på rørene. Som hovedregel brukes rør og rørdeler i samme materiale, lik SN-klasse og fra samme produsent på hele strekket.

— Ulike produsenter kan produsere rørene på forskjellige toleranser, som igjen kan føre til friksjonspunkter i skjøten.

Samtidig ser Kåre at kabelen ofte trekkes feil vei. Det kan by på store problemer når kabelen skal trekkes over mange skjøter. Dette resulterer i såkalte «ostehøvelkutt» og er noe vi ikke ønsker at kabelen skal utsettes for.

— Denne utfordringen er årsaken til at vi lagde en ny innvendig fasing av kabelrørene våre; en kort femten graders myk koning, plassert innvendig på spissenden av røret.

Vanlige kabelrør har som regel utblokket muffe, mens spissenden på røret er kappet i vinkel. Så lenge røret ligger helt flatt, fungerer dette godt. Kåre har likevel erfart at mange faller for fristelsen til å bøye rørene for mye i grøfta, noe som fort ende med at det blir større avvinkling i rørskjøten enn hva leggeanvisningen tillater. Innvendig fasing av spissendene hindrer at skarpe kanter inni rørledningene skader kabelen når skjøtene avvinkles mye.

— Erfaringsmessig ser vi at stivere rør ofte blir lagt bedre da de ikke tillater like mye bøying, retningsendringer blir tatt opp ved bruk av bend og overgangen inne i skjøten blir vesentlig bedre.

Glidemiddel mot friksjon 

I forkant av kabeltrekking bør rørene tolkes og om nødvendig vaskes. Rørinspeksjon med kamera avdekker feil installasjon og uønskede urenheter i rørene. Fremmedlegemer som sand og stein må fjernes.

Man bør minimere friksjonen så mye som mulig for å forhindre slitasje og skade på kabelen. Det gjøres enklest med glidemiddel beregnet for kabeltrekking. Her gjelder det å bruke en tilstrekkelig mengde, slik at hele strekket er godt innsmurt.

— Skjøtene bør selvsagt være utformet slik at de gir minst mulig friksjon, men det er ikke alltid slik i praksis på gamle røranlegg. Vi anbefaler på det sterkeste å pumpe inn et glidemiddel i røret før kabelen trekkes – det er det sikreste bøtemiddelet mot friksjon, sier Yttervik.